25. mai, 2018

Før regjeringvalget i Italia - en parti analyse

Regjeringsvalg i Italia. Vil  ”TrumpSconi - syndromet” få betydning?

 Italienske aviser har i lengre tid skrevet om den amerikanske Berlusconi. Om ”Trump-Berlusconi effekten”. Likhetene er slående. 

To eldre politiske amatører med uovervinnelig tro på egen fortreffelighet, kvinnebedårere, medie-millionærer, begge med fem barn og oppfatter seg selv som innsatt av gud for å redde sitt fedreland.

Nå kan ikke Berlusconi, som straffedømt, bli statsminister i søndagens valg, men han kan gjennom sitt parti Forza Italias 15% velgere være med å bestemme hvem som skal bli det.

Valget i Italia er viktig. På mange måter kan man si at det kan framstå som Europas politiske barometer. Ikke minst når det gjelder bevegelser på ytterste høyre fløy. Såkalte nyfascistiske partier og ideer.

Det er forbudt å danne fascistiske partier i Italia, men like fullt så eksisterer det partier og bevegelser som i full åpenhet driver valgkamp.

 Årets valgkamp i Italia har resultert i svært opphissede episoder med sterk polarisering mellom høyre og venstrekrefter. Et sentralt tema er innvandring og muslimer. Det har gitt seg utslag i mer enn bare diskusjoner. En ung mann kjørte nylig rundt i en bil i byen Macerata og skjøt folk som så ut som innvandrere eller muslimer. Det ytterliggående høyrepartiet Lega Nord sin leder Matteo Salvini sier at det er på grunn av innvandringspolitikken vi får slike episoder.

Det er et sinne i den politiske debatten i Italia nå. Et sinne som kan få store konsekvenser for det politiske landskapet.

 Italiensk politikk er også svært uoversiktlig med et utall av bevegelser og politiske organisasjoner. Et meget delt land, ikke i to, men i utallige partier og fraksjoner. Jeg skal her allikevel gi en sammenstilling av de mest aktuelle partiene i det forestående valget.

 La oss se nærmere på de viktigste aktørene.

Partito Democratico, Sosialdemokratene.
Partiet er ungt, dannet i 2007 og forholder seg til en sentrum, venstre koalisjon.
De kaller seg Europas sosialister og fikk med seg medlemmer fra flere ulike fløyer som; Venstre demokratene, (Democratico Sinistra), det Italienske kommunistpartiet, kristelig demokratene og sosialdemokrater.
Partito Democratico, er nå Italias sosialdemokratiske parti og må regnes som det partiet med størst mulighet for valgseier, selv om de i hovedsak foreløpig ligger heller dårlig an. De har imidlertid dagens statsminister, Paolo Gentiloni Silveri. Partiet er ledet av Matteo Renzi som også har vært tidligere statsminister. Hans sjanser ser allikevel ikke lysende ut per i dag. En faktor som gjenspeiles av  sosialdemokratiets stadig sviktende oppslutning i Europa og som vi kjenner igjen blant annet fra vårt eget land, og ikke minst fra Tyskland hvor de nå ligger på ca. 16 % oppslutning.En mulighet kan være å danne en bredere allianse mot venstresiden/sentrum hvilket de nå også sonderer. 

Forza Italia, eller også Popolo della Liberta`
Dette er Berlusconis parti. Han er tilbake i manesjen og driver valgkamp. Han er vel mer eller mindre et enmansparti, men har en trofast velgerskare som vel ligger på rundt 15%.  Partiet tilhørte ytterste høyre fløy, men i den senere tid tenderer de mer mot et sosialt konservativt parti. Blant annet betrakter de ekteskap utelukkende mellom mann og kvinne. De er i mot fagforeninger, imot abort og de kritiserer måten sentrum, venstre koalisjonsregjering forvalter ulovlig innvandring.  Forza Italia definerer Italia som et land med en kristen sivilisasjon og støtter privat mer enn offentlig sektor. De er for EU og har sympatier både med USA og Russland, til tross for at 64 årige Antonio Tajani som ble valgt til Europarådets president i 2017, har kritisert spesielt Tysklands rolle i EU.

Forza Italia er altså et meget sammensatt og variert parti som inkluderer flere fraksjoner og ideologiske ideer. Blant samarbeids -partnere finner vi blant andre;
Lega Nord, eller bare Lega som det heter nå.   

Lega (Nord)

Var et parti som kjempet for selvstendighet i Nord Italia. Nå søker det samarbeid med en bevegelse i sør Italia og er blitt mer eller mindre en bevegelse/parti for hele Italia. De har typiske fascistiske trekk og er inspirert av Marie Le Pen i Frankrike. De er imot EU og mot muslimer og de vil ha vekk Euro. De satt i Berlusconis regjering i 1994 og har nå en oppslutning på ca. 9%. I enkelte regioner særlig i nord har de en oppslutning på rundt 20 %. Dagens leder er Matteo Salvini, som også sitter i Europaparlamentet.

De søker fortsatt samarbeid med de typiske høyre populistiske partiene som Berlusconis Forza Italia og Fratelli d`Italia. Som begge har høyreekstreme idegrunnlag. Fratelli d`Italia har en noe moderert tilnærming og kaller seg nå; Italienske konservative nasjonalister.

Fratelli d`Italia, Italias Brødre.
Leder er den unge damen Georgia Meloni. Hun og flere stifter i 2012, brøt ut fra Alleanza Nazionale, kristeligdemokratene og Forza Italia. De kan vel sies å tilhøre postfascismen hvor de viderefører en reformert utgave av Berlusconis Forza Italia, på ytterste høyre fløy. De har svært mange forbindelser i ulike bevegelser og går til valg i en koalisjon med Lega Nord og Forza Italia.  Italias brødre  (Fratelli d`Italia) er opptatt av nasjonal selvråderett og er imot euroen, i likhet med Lega Nord. De søker ideologisk utveksling med likesinnede partier i både Frankrike og Polen
Partiet har en oppslutning i meningsmålinger på rundt 5 %,  som i hovedsak ikke gir noen stor politisk innflytelse i det sammensatte Italia.

 Cinque Stelle, femstjerners-bevegelsen, M5S – Movement five star.

Til slutt må Italias største parti omtales. M5S, Cinque Stelle bevegelsen ble dannet av Beppe Grillo 2009. Han var en populær komiker og han fikk med seg en Webekspert, GianRoberto Casaleggio og sammen dannet de det første internettbaserte politiske partiet. Det de kalte online demokrati, gjennom data-programmet Rousseau. Her kunne vanlige borgere, via internett opprette og dele ideer, diskutere og stemme over problemer for å skape et bedre samfunn. Om problemer som angår oss og vår framtid, rettferdighet, og sikkerhet til jobb, som bevegelsen kalte det. Begrep som direkte demokrati ble et sentralt emne.

Bevegelsens credo var at de ser 20 -30 år fram i tid, ikke begrenset til valgløfter med holdbarhet som ferskvare, glemt noen uker etter valget.

Dette ble en suksess ved forrige valg og partiet har medlemmer både i parlamentet og i Europaparlamentet.

Beppe Grillo var fullstendig ukonvensjonell. Noe som gjorde han både populær og upopulær. Han Innførte ”Vaffanculo” dag – FuckOff day. Det gikk ut på å samle signaturer for en lov som skulle forhindre straffedømte til politiske verv (les Berlusconi) og i tillegg utelukke folk som har sittet i to perioder. Han forenklet det spesielle skjellsordet ”Vaffanculo dag” til ”V-dag” med klar symbolvirkning.
V dag, for invasjonen av Normandie i andre verdenskrig og V for Vendetta. V er også det romerske tallet for fem og som dermed symboliserer bevegelsens logo og deres fem politiske programmer. Mange prominente personer har sluttet seg til M5S, blant andre Virginia Raggi, Romas 39 år gamle kvinnelige borgermester.
Også borgermesteren i Milano er medlem.


Hvor går så Italia etter valget søndag 4. Mars
Italia har hatt over 60 regjeringer etter annen verdenskrig. Det forteller med all tydelighet at Italia har et problem med å samles om en felles politisk, demokratisk plattform. Det vrimler av bevegelser og ulike fraksjoner og det finnes et betydelig antall flere politiske partier enn i denne kronikken. Allikevel er det mulig å se en antydning til en mer stabil situasjon i denne valgkampen. Det kan se ut som de utfordringer Italia står overfor har blitt et større felleseie. Ikke minst gjelder dette forholdet til EU, ulovlig innvandring, den økonomiske situasjonen og løsninger på ungdommens muligheter for å skaffe seg en anstendig jobb.

 Berlusconi effekten er høyst sannsynlig død. Det vil nok ikke bli noen ny Trump historie i det italienske valget. Berlusconi kan muligens havne i en posisjon hvor han får en viss innflytelse på hvem som til slutt blir statsminister, men hans parti vil neppe få en stor innflytelse, selv om ekstreme holdninger har en viss grobunn.


Det skimtes en fremgang også for nyfascister. Spørsmålet mange stiller seg: Er Fascismen tilbake? Den er i alle fall en del av valgkampen. Salvini, leder av Lega Nord, skylder på den tidligere venstresiden og mener at fascismen ikke er en høyre ekstrem bevegelse.  Det har også oppstått en ny bevegelse som kaller seg CasaPound, inspirert av den intellektuelle amerikanske forfatteren Eszra Pound. CasaPound er nå er blitt en part i valgkampen. De kaller seg; tredje millenniums fascister. Lega Nord har åpnet for samarbeid nettopp med CasaPound.

Slik sett kan det være grunn til bekymring hvor Italia går. Med bakgrunn i Italias vanskelige immigrantsituasjon vil mange kanskje identifisere seg med ytterliggående partier med en tydelig innvandringsfiendtlig profil.

 Allikevel mener politiske kommentatorer at det mest sannsynlig vil kunne ende opp med en sentrum, venstre koalisjon hvor sosialdemokratene og Femstjerners bevegelsen, sammen med flere liberale mindre partier danner et levedyktig regjeringsalternativ.  Nærmest statsminister posten står antagelig femstjerners bevegelsens Luigi Di Maio. En 31 år gammel leder av bevegelsen, som ikke stikker seg unødig fram. Heller ikke spesielt fargerik, ulastelig kledd i dress og slips. Rake motsatsen til Beppe Grillo. Men han nyter en høy anseelse og oppfattes som korrekt. Det skal bli ytterst spennende å overvære utfallet av valget førstkommende søndag. Valget i Italia kan få stor betydning for hvor Italia  går i sentrale politiske spørsmål, spørsmål som til syvende og sist angår oss alle.